Maguire utført av Robin Williams opplevde et stort belastning

Claudio Ranieri er en atypisk manager. Han er alltid høflig, smiler og snakker dårlig engelsk. Det er ingen Fergusons hardhet, Mourinhos ekstravaganse, Klopps emosjonalitet. Med sin sans for humor og ro kan han hevde tittelen “gode Ranieri”. På noen måter ligner Claudio på psykologen Sean Maguire fra filmen “Good Will Hunting”.

Maguire utført av Robin Williams opplevde et stort belastning av tap og kunne ikke gå videre, men først etter møte med Will Hunting kunne han tråkke over seg selv og innse hvor vakker verden rundt ham var. Det er utrolig hvordan eleven klarte å lære læreren, og hvordan læreren klarte å åpne eleven. Slik er også Ranieri. Byrden ved mislykket arbeid i Hellas, tittelen som den mest uheldige trener i verden er en tung belastning, hvoretter det ikke er så lett å starte på nytt. Han møtte sin jakt i Leicester. En liten by som åpnet en ny verden foran seg og som læreren presenterte et eventyr.

Noen anser det som mykt, andre for snille, og andre setter ikke en krone generelt. Man kan ikke tas fra ham – respekt for kolleger og avdelinger. Han bar disse to tingene gjennom hele sin karriere, som en silketråd som førte Thisus til utkjørselen fra den kretiske labyrinten. Det var denne tråden Leicester ble, som tillot ham å bryte ut av statusen til den evige “taperen”. Overraskende nok ble hans utnevnelse ikke kritisert bortsett fra de late før sesongstart. Det var vanskelig å forutsi “Ranieri-effekten” og hvor hyggelig det var å se resultatet.

Clever Jamie Vardi. Diamond Marez

Se på oppstillingen av mestere. Laget på overføringsverdien nådde knapt 70 millioner totalt. Den bruker nå fantastiske penger på Pogba, Higuain og andre. For dette beløpet var det mulig å kjøpe et helt fotballag “Leicester”. Én spiller … eller hele laget.

I begynnelsen av sesongen var det mye snakk: hva Leicester vil vise oss. Kante overgang var i spørsmål, Vardi var ikke stabil, Mareza visste ikke så mye, Fuchs ble signert av en trener, og en annen kom, og Cambiasso dro. Spillerne var selv redde for denne rare gråhårede onkelen med briller. Gary Lineker satset til og med på ligamesterskapet. Han trodde ikke på det, journalistene trodde ikke, ingen turte engang drømme om noe slikt.